9.10.2020
 

Farvel til «Søblomsten»

Et tilbakeblikk på galeasen Søblomstens tilværelse på Vikna 1990- 2020.

Artikkel i Vikna historielags årbok 2020

Av Dag Hallvard Ystgaard
 

I 1990 ble Sigmund Alsaker ved Kystmuseet i Rørvik gjort oppmerksom på at den historiske skuta «Søblomsten» var lagt ut for salg. På kort tid ble Stiftelsen Søblomsten etablert og båten ble henta til Vikna. Planen var å restaurere galeasen tilbake til sin opprinnelige tilstand, med mål om å formidle levende kystkultur fra og til Midt-Norge. I august i år ble båten slept til Vestnes der den ble bygd for over 150 år sia. Dermed var 30 års kamp for å få skuta på rett kjøl i Rørvik over.    

Det mangla ikke på entusiasme og innsatsvilje da båten i 1990 kom til Rørvik. Motoren – en 100 hk Union – ble tatt ut for en omfattende restaurering av medlemmer av Folla kystlag, under kyndig ledelse av tidligere maskinist Viggo Mohn. Deretter - i 1992 - ble båten slipsatt på Haltvikholmen nord for Rørvik, der slippen i mellomtida var blitt opprusta med nytt fundament, skinner og vogn. Der ble det også satt opp nytt verkstedbygg og en overbygd byggehall.

 

 

Denne motoren - en tosylindra 100 hk Union - ble tatt ut og restaurert i regi av Folla kystlag. Motoren befinner seg nå i kystlagets brygge ved småbåthavna i Rørvik. Det er så langt en vet den største Union-motoren i Norge som er i kjørbar stand. Bildet av motoren er tatt for noen år sia – her sammen med maskinist for anledningen, Ragnar Sivertsen.

 

«Prosjekt Søblomsten»

Et omfattende restaureringsarbeid ble satt i gang umiddelbart i regi av Kystmuseet, under ledelse av båtbygger Eirik Wahl. Det var i starten stor aktivitet med innleide båtbyggere, frivillige og folk på sysselsettingstiltak. Planene for båten var store og kanskje også litt luftige. Blant annet ble det - i tillegg til selve restaureringsarbeidet - satt som mål for «Prosjekt Søblomsten» at båten skulle danne basis for en kulturbasert reiselivssatsing i regionen og ellers langs kysten, blant annet ved å sørge for transport ut til fiskeværet Sør-Gjæslingan. Man såg også for seg at båten skulle bli en flytende kulturformidler ved senter for maritim utdanning som skulle etableres i Rørvik. Arbeidet skulle også lede mot etablering av et fartøyvernsenter på Haltvikholmen (eller Munkholmen som den også ble kalt).

Kostnadene med prosjektet ble nok til tider undervurdert og kanskje også underkommunisert. Det var svært mye arbeid som skulle gjøres. Store deler av dekk og skrog måtte skiftes ut, og blant annet skulle hekken føres tilbake til sin opprinnelige form. Dermed ble det etter hvert en kamp om finansiering av prosjektet, og stemningen og entusiasmen bølget opp og ned i takt med skiftende økonomiske værutsikter.

 

Nytt liv i gammel stolthet

I starten gikk det bra og optimismen var på topp. Våren 1994 kunne Namdalsavisa fortelle at det var i ferd med å bli blåst nytt liv i en gammel stolthet. Terje Fornes var en av de mange entusiastene i Søblomstens venner og han var også formann i stiftelsen.

- «Søblomsten» vil med tid og stunder bli et flytende kulturminne for Namdalen og vi er i gang med å forberede hvordan vi skal presentere båten slik at flest mulig skal få glede av den, sa Fornes til NA.

Prosjektet var da kommet godt i gang og hadde allerede fått betydelig støtte. I tillegg til salg av andelsbrev fikk prosjektet støtte fra sponsorer, blant andre Norske Skog, som sikret gratis trevirke til hele restaureringsarbeidet. I 1993 fikk prosjektet 670.000 kroner fra Miljøverndepartementets fartøyvernpott – den største enkeltbevilgningen det året. Samme år bevilget Næringsfondet i Nord-Trøndelag 318.000 kroner i tilskudd til restaurering, og museet fikk midler til å ansette en læring innen båtbyggerfaget. Prosjektet var også pekt ut av Vikna kommune som kommunens «Fotefar mot nord»-representant, et tiltak initiert av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen.

- Økonomien er god og prosjektet er gjeldfritt, var beskjeden fra museet, som i realiteten var prosjektansvarlig sjøl om båten var eid av Stiftelsen Søblomsten.

 

Ferdig i 1997?

I 1995 fortalte båtbygger Eirik Wahl til bladet Viknaværingen at dersom alt gikk etter planen skulle skuta stå ferdig sommeren 1997, for å kunne delta på feiringa av 1000-årsjubileet til Trondheim by.

Året etter, i september 1996, kunne Trønder-Avisa fortelle at Torunn Herje ved Kystmuseet heiste flagget til topps da det ble kjent at museet fikk 1,4 millioner kroner fra Nord-Trøndelag fylkeskommunen til å ferdigstille galeasen «Søblomsten».

Ja, det stod faktisk ferdigstille!

- Når skuta står ferdig i 1998 vil den framstå som hele fylkets stolthet. Fartøyet vil bli satt inn i turisttrafikk langs hele trøndelagskysten, og om to år har folk mulighet til å være med på en seilas de sent vil glemme, uttalte museumsdirektøren. 

 

Så kom Norveg

Men allerede på det tidspunktet var museet godt i gang med planene om Norveg. Både tid og ressurser ble ledet inn mot å få realisert planene om et nasjonalt kystkultursenter – Nord-Trøndelags tusenårssted - i Rørvik. Planene var betydelig mer omfattende enn «Prosjekt Søblomsten», i alle fall når det gjaldt økonomi. Hele 53 millioner kroner skulle prosjektet koste.

Så, i oktober 2000, kom beskjeden om 12 millioner kroner på Statsbudsjettet til Norveg. Dermed ble det satt full fart forover for å få realisert planene. Alle krefter ble satt inn, både for å skaffe penger til fullfinansiering og etter hvert også i byggeprosjektet. Til og med båtbygger Eirik Wahl ble trukket inn i arbeidet, mens «Søblomsten» ble liggende mer og mindre i dødvanne.

 

Sigmund Alsaker (bildet t.v.), som vel var å betrakte som leder for Søblomsten-prosjektet, innrømmet i 2002 at arbeidet hadde tatt lenger tid enn planlagt og at dette hadde sammenheng med økonomi. Aktiviteten på «Søblomsten» var av den grunn blitt atskillig redusert.

I 2002 kunne statsminister Kjell Magne Bondevik legge ned grunnsteinen til Norveg og alt i juni 2004 ble senteret åpna av selveste Kong Harald. Da var aktiviteten på Haltvikholmen stoppa helt opp.

 

«Flytende attraksjon»

I august 2006 inviterte ordfører Karin Søraunet fylkesrådet på en befaring på slipen der båten fortsatt låg trygt. Så langt var det da brukt 5-6 millioner kroner på «Søblomsten». Fylkesrådet fikk da se en båt som hadde fått nytt dekk og ny hud, men som manglet master, lugarer, toalett og dusj.

- Målet er at «Søblomsten» – når båten er sjøsatt – skal opereres som en flytende attraksjon med overnattingskapasitet til ti gjester. I tillegg skal det innredes en kapteinslugar og en bestmannslugar akter, ble fylkesrådet fortalt.

Hardanger fartøyvernsenter takserte da de gjenstående restaureringsarbeidene til 7.831.000 kroner. Tanken var at senteret skulle ta over arbeidet så snart båten var sjøklar. Da skulle «Søblomsten» taues ned til Hardanger hvor master og innredning skulle bli gjort ferdig. Tanken var også at Unionen, som kystlaget hadde satt i stand, skulle bli satt tilbake i båten.

På det tidspunktet var det også kommet signaler fra båtmiljøet i Vestnes, der båten i sin tid var bygd, om et eventuelt gjenkjøp av «Søblomsten».

- Etter mitt syn vil det være fullstendig uaktuelt, sa daværende Vikna-ordfører Karin Søraunet til NA den gangen.

 

Nå skal "Søblomsten" på sjøen!

Så, i 2007, ble det valgt nytt styre i Stiftelsen Søblomsten med Halle Sivertsen som leder. Målet var nå å videreføre restaureringsarbeidet så fort som mulig.

- Dette blir ikke enkelt, men jeg tror likevel det er ei gunstig tid med tanke på å skaffe midler til det videre arbeidet, sa Sivertsen blant annet. Han håpet alle gode krefter nå kunne samles om den ene store oppgaven - å få skuta på sjøen og båten i drift. Og ordfører Karin Søraunet fulgte opp.

- Norveg har tatt både tid og penger, men når denne skuta nå er på plass, er det tid for å gå løs på "Søblomsten", var beskjeden. Ambisjonen var nå betydelig mer dempet i den forstand at hun såg for seg at «Søblomsten» skulle stå ferdig først om tre til fem år.

Fylkeskommunen hadde til da bidratt med rundt to millioner kroner til prosjektet, og lovet i denne omgang å bidra med ytterligere 50.000 kroner for å få prosjektet i gang igjen. Vikna kommune ville også bidra med et tilsvarende beløp. Foreløpige sonderinger tydet også på godvilje fra det lokale næringslivet.

 

Fortsatt på land

I 2012 kunne imidlertid Trønderavisa berette;

- Tjue år er gått og rundt ni millioner kroner er brukt på en av kystens flotteste attraksjoner. Men fremdeles står galeasen Søblomsten på land.

Nå ville stiftelsen igjen ha fart i restaureringa av båten – «en kystfolkets stavkirke, Norges eldste galeas, som står på listen over nasjonalt verneverdige fartøyer», som styremedlem i Stiftelsen Søblomsten og direktør i Museet Midt, Sigmund Alsaker, påpekte.

Men Riksantikvaren ga ingen støtte til «Søblomsten». I stedet seilte slepebåten «Hauka» forbi og tiltrakk seg pengene og oppmerksomheten. Heller ikke fylkeskommunen hadde mer penger å gi. Søknaden fra stiftelsen om laksekonsesjonsmidler fikk også negativt utfall.

– Ordførerne som skulle avgjøre, prioriterte mobildekning og kaier, konstaterte Alsaker.

 

Farvel

Så, utpå nyåret i år, kom nyheten om at Stiftelsen Søblomsten rett og slett gir opp å ferdigstille båten i Vikna. I stedet vil de nå gi bort «Søblomsten», og da til båtbyggermiljøet på Vestnes, der båten er bygd, og som 15 år tidligere hadde fått avslag på å kjøpe båten. I august i år kom så representanter fra Baatbyggarmuseet på Vestnes og henta båten. Etter en liten dupp i Nærøysundet ble båten slept fra Haltvikholmen til Marøya der den ble heist på land ved Rørvik marinas anlegg. Etter noen dager ble den satt på en lekter og slept videre til Vestnes.

En ny kostnadskalkyle fra Hardanger Fartøyvernsenter viser nå at det vil koste ytterligere 20 millioner kroner å få skuta ferdig. Det skal skje under tak på Kataholmen i Vestnes, der det er et stort skipsbyggermiljø. Måler er at "Søblomsten" skal være ferdig restaurert og sjøsatt i 2024, forteller Peter Brennvik (bildet over) som er leder for Baatbyggarmuseet på Vestnes.

 


 

"Søblomsten" går av stabelen fa Haltvikholmen etter 30 år på slipen.

Rørvik først

- Det er selvfølgelig stas å få båten heim til Vestnes, der den i sin tid ble bygd. Vi har vært utrolig heldige som har fått overta dette unike kulturminnet som «Søblomsten» er. Det er gjort et imponerende arbeid på båten mens den har ligget i Rørvik og uten det hadde vi ikke kunnet tatt over fartøyet. Det er noe vi verdsetter veldig mye. «Søblomsten» er et kulturminne for Rørvik og for Vestnes, og Rørvik vil være den første plassen vi kommer til å besøke når båten står ferdig. Det valget er åpenbart, sa Brennvik i forbindelse med «overrekkelsen».

Terje Fornes i Stiftelsen Søblomsten og tidligere museumsdirektør Sigmund Alsaker er klar på at dette er det beste alternativet, når det ikke skulle lykkes å få gjennomført prosjektet i Rørvik.

- Stiftelsen har hele tida hatt som mål å restaurere båten. Vi skulle gjerne ha gjort det her i Rørvik og Vikna, men det lyktes vi ikke med. Det må vi bare innse. Ved å gi båten til Vestnes mener vi at vi oppnår det som var formålet, og nå føler vi den er i trygge hender, sier Fornes.

Båtbygger Eirik Wahl (bildet t.v.) var invitert til den midlertidige sjøsettinga fra Haltvikholmen i september og fikk æren av å kappe den litt symbolske trossa som holdt båten igjen i slippen. Han bor nå i Nordland, men har sagt seg villig til å bistå i det videre arbeidet dersom det er ønsket. Han vil helst ikke tenke på hvor mange timer han har brukt på «Søblomsten», men innrømmer at han hadde mista trua på at båten noen gang skulle bli ferdig. Nå er han glad for at prosjektet blir videreført og at arbeidet hans ikke har vært forgjeves.

- Jeg har måttet distansere meg fra «Søblomsten» de siste åra, så jeg har ikke tenkt så mye på den, annet enn at jeg i mitt stille sinn fryktet at den ville bli stående på Haltvikholmen til den råtna opp. Men der tok jeg feil og det er jeg glad for. Dette kommer til å bli bra. Kort sagt helt fantastisk, sier Wahl. 

-----

Fakta om «Søblomsten»

Bygd på Helland skipsverft på Vestnes i Møre og Romsdal i 1864 under ledelse av båtbygger Lars Hammeraas (1821 – 1904). Var opprinnelig på 72 fot.

Er Norges eldste bevarte originalbygde galeas (vanligvis definert som en seilskute med to sneiseil der den forreste masta er størst). Den er også ett av landets eldste trefartøy.

Sia 1880-tallet har «Søblomsten» hatt tiknytning til Namdalen og Helgeland der den hovedsakelig ble brukt til frakt av fisk og trelast.

Like før krigen ble båten overtatt av viknamannen Sigvart Fossaa. Han bestemte seg i 1941 for å rigge ned båten og fikk den ombygd for motordrift med blant annet krysserhekk og en 100 hk Union motor. Dette arbeidet ble gjort i Ottersøy i Nærøy hos båtbygger Rudolph Sørlie.

I 1990 ble «Søblomsten» overtatt av Stiftelsen Søblomsten og fraktet til Rørvik og seinere til Haltvikholmen der det var forberedt en slipp og verksted. Motoren ble tatt ut og restaurert av Folla kystlag under ledelse av Viggo Mohn. Motoren står i kystlagets lokaler i Moe-brygga i Rørvik.

Restaureringsarbeidet pågikk fram til ca. 2004, da det ble full stopp. Da var grovarbeidet i hovedsak gjort med ny hud og nytt dekk. Mange forsøk på å få i gang arbeidet igjen strandet, hovedsakelig på grunn av manglende finansiering.

I 2020 ble båten solgt (for ei krone) til Baatbyggermuseet på Vestnes i Møre og Romsdal.

Mål for ferdigstilling er nå satt til 2024. 

 Tilbake til start